Haugtussa

På mandag 31.01.11 var vi på teater for å se stykket Haugtussa. Jeg hadde ingen forventninger til hvordan stykket kom til å være, men selv om jeg ikke hadde noen forventninger ble jeg sittende igjen med et negativt inntrykk. Dette var rett og slett for kjedelig og alt for mye som foregikk på en gang. Dette appellerer mer til voksne enn det gjør til ungdom mellom 17 og 18 år. Jeg synes det var kjedelig når de skulle snakke på nynorsk hele tiden. Det ble for gammeldags og gjorde det bare enda mer vanskelig å forstå. 

Bruken av stolene gjorde bare inntrykket enda mer forvirrende. Ikke nok med at de brukte stolene til å formere ulike budskap, kom de også dalende ned fra taket. Dette laget et enda mer absurd bilde av stykket. 

Stykket er ikke lenger like relevant i dag som det var for 100 år siden. Det er ikke lenger sånn at folk gifter seg for økonomien, men tenker mer på kjærlighet og hvem du vil tilbringe livet ditt sammen med. 

Alt i alt synes jeg stykket var lagt opp på en slik måte at det var vanskelig å forstå. Språket, bruken av stoler og dans gjorde det heller ikke så mye bedre. Dette var en rar sammensetting av elementer som gjorde det til et rotete og lite interessant stykke. 

SÆREMNET

Jeg har valgt å lese boka "Et glass melk takk"

"Håvamål"

Strofe 44:

Veit du ein ven
som vel du tur,
og du hjå han fagnad vil få:
gjev han heile din hug
og gåva ei spar,
far og finn han ofte.

Dette er ei strofe om venskapen. Her blir den stert understreka. Denne strofa fortel at vener er det du kan ha i vonde tidar. Dei vil alltid være der for deg uansett kva det skulle være. Det som også er viktig å hugsa er at venskapen er uerstatteleg. Vi må ta vare på dei venene vi har og sette pris på kvar og ein av dei. Venskap er noko som skal vare livet ut. Derfor er det viktig å ta vare på kvarandre og holde venskapen ved like.

Visdommen i ”håvamål” er på mange måtar like aktuell i dag som den var før. Mange av dei strofene som står her har ein eller annan relasjon til korleis personar oppføre seg nå til dags. Dei beskriv personane og korleis dei stiller seg til andre personar i kvardagen. 

Bildeanalyse - avisforside

På denne avisforsiden ser du bilde av en gammel mann og kvinne. Det står med store bokstaver ”Håper han kan HJELPE”.

Forsiden viser noen gamle menneskers ansikter. De ser fortvilede ut. Lyset er lyst og bakgrunnen mørk. Dette er for at personen på bilde skal være midtpunktet. Det skal ikke være elementer i bakgrunnen som vil trekke oppmerksomheten vekk fra det som skal være midtpunktet.

Perspektivet på bildet. Fotografen har valgt å bruke kameravinkelen rett fram. Dette gir et mer direkte inntrykk med hva personen på bildet tenker.

På denne avissiden kan du se et bilde av en grønn slette. Du kan se noen biler som kjører på veien litt lenger nede. Overskriften er i tydelige store bokstaver som vekker leserens oppmerksomhet.

Forsiden skal være med på å få folk til å bli engstelige for den ungdommen som skal være død i midtdalen. Dette bildet skal være med på å sette en dårlig stemning blant dem som leser om det, men det synes jeg ikke dette bildet gir. Fargene er alt for lyse og bildet sikter ikke til at det virkelig er en ungdom som er død.  

Perspektivet på bilde vil være fugleperspektiv. Du ser marken litt ovenifra og ned. Dette gjør at gjenstandene på bildet ser mindre ut.  

Sammenligning 

Dette er to vidt forskjellige forsider, men begge bygger på det samme. Det skal settes en følelse av medlidenhet blant dem som leser forsidene. 

Jeg føler avisforside 1 klarte å trekke fram denne følelsen. Dette ved at det er brukt virkelige mennesker. Dette er med på å skape denne følelsen ved at vi ande mennesker kan sette oss inn i denne følelsen.
Avisforside nr 2 får ikke frem denne følelsen. Det er brukt elementer som ikke er med på å sette tankene i sving om hvem denne ungdommen kan være. Det er brukt for lyse farger som ikke vil være med på å illustrere dette. 

Bildeanalyse - reportasjebilde fra 2005

På bildet kan du se en liten gutt hvor deler av ham er opplyst. Her kan du se at han har småsår i ansiktet og en flekk i pannen. Det ser ikke ut som om han har vasket seg pga skitten rundt munnen på ham.

Bilde viser et lite barn som står i mørke. Dette skal sikkert vise bitterheten og tristheten ved situasjonen han er oppi. Bilde skal representere den fattige befolkningen og dette får de frem ved å bruke denne gutten. Det ser ikke ut som om han har vasket seg på en stund noe som kan tyde på at han ikke har en fast plass å bo og sove.
Dette er et bilde av en gutt fra EUs NY BARN. Han er fra en by uten fra Mazeikiai nord i Litauen. Her lever store deler av befolkningen i fattigdom. Barna som lever her blir ofte overlatt til seg selv av familiene sine. Her lever de uten kler og mat, de er i lidelse. Familiene er ofte oppløst i alkoholmisbruk.

Perspektivet på bilde viser frem gutten. Fotografen har stått ved siden av og latt lyset treffe ham. Dette gjør at han er midtpunktet i bildet. Han er det første du ser når du sender et blikk på det. 

Teaterstykket Frykten

Måndag 6. september var vi på teater for å sjå teaterstykket ”Frykten”.

Handlinga i teaterstykket var om ein mann som heitte Samuel som var statsminister av Noreg. Han hadde med seg dei personane han spør om råd frå når det gjeld politikken. Dei personane var Arthur, Dina og Maria. Det Samuel ikkje visste var at dei hadde eigne planar om å få Samuel til å gå av som statsminister. Dei meiner han tar for lite initiativ når det gjaldt finans krisa Noreg sto overfor. Samuel var fast bestemt på å fortsetta det han vart valt til, nemleg for å gjera noko me miljøkrisa.
Etter kvart skjer det mange merkelege sakar som ingen verkleg kan forklara. For eksempel

Mi meining om stykket er at det vart for langt og rett og slett for kjedelig. Det var for langt utan skikkeleg meining. Dette skulle vere eit grøsserstykke, men dette synes eg ikkje dei klarte å få fram skikkeleg. Dei brukte alt for mykje av akt ein til å snakka om politikk å slikt. Dette gjorde at eg i alle fall datt av og satt i eigne tankar i staden for å konsentrera meg om stykket. Dei burde ha bygd opp spenninga frå akt ein av og vidare ut i akt to. For å få med seg publikum må dei ha ei lita spenningskurve gjennom heile stykket for at folk skal bli interesserte nok til å følje med. Det var tidar der eg satt i spenning å venta på kva som kom til å skje no, men dette varte ikkje lenge. Etter kvart visste du når ting kom til å skje. Dei burde brukt stader der publikum ikkje forventa at noko skal skje. Som at dei for eksempel fekk ting til å komma bak frå for å skapa den spenninga. Hadde dei fått personar til å komme skrikande bak publikum opp til scena eller noko liknande det, ville det vert med på å skape stemning og redsel.
Eg syns dette stykke rettar meir til vaksne enn til ungdom frå 15 og oppover. Dette er pga all snakket om politikk. Det er sikkert mange ungdom som kan ein del om politikk, men for meg blei dette for mykje. Eg forsto ikkje kva dei ville fram med eller kva dei meinte med det dei sa. Eg ville heller ha retta dette stykket mot ungdom frå 23 og oppover. 

Antikkens preg på det moderne samfunnet

Når vi tenker på Antikken var det perioden mellom 700 f.kr. til 500 e.kr. hvor Europa var dominert av det greske og romerske folk.. Dette var det indoeuropeiske folk som bygde økonomien sin på slaveri og levde av krig og konkurranse. Det er mange Europeiske språk som har utviklet seg fra antikkens latin. Dette er språk som for eksempel intaliensk, rumensk, fransk, spansk og portugisisk.
Innflytelse på språket, politikken, utdanningssytemene, filosofien, vitenskapen, kunsten og arkitekturen i den moderne verden kommer fra antikken. Antikken er også kjent for teateret og scenekunsten. Dette er noe vi ser igjen i det moderne samfunnet. Teateret er blitt en stor del i vår kultur.

Når det er snakk om republikk og demokrati har det ikke samme betydning i dag som det hadde i antikken. Grekernes demokrati omfattet bare noen av borgerne. Demokratiet var dominert av rike og mektige familier. Dette ville si at vanlige borgere som ikke hadde penger eller makt nok ikke kunne stille i politiske saker. De hadde ingen innflytelse på politikken i det hele. Det var en helt fremmed tanke at alle skulle ha samme rettigheter.
I dagens demokrati stiller alle med samme politiske rettigheter. Dette er uansett om personer har mer penger og makt enn andre.

Når det kommer til inspirasjon fra antikken er det mye som preger det moderne samfunnet. Dette gjelder blant annet teater og scenekunst som oppstod i antikken. Denne tiden har vært med på å lage et særpreg på dette. Selv om det er mange ting vi kan takke antikken og grekerne for i dag, må vi ikke glemme at det er mange ting som også kan settes i et dårlig lys. Dette er som for eksempel slaveriet som var vanlig på den tiden. Slavene hadde stor betydning for produksjon og økonomi. I dag er dette noe vi alle tar sterk avstand fra. Vi kunne ikke kommet på den tanken å bruke mennesker som arbeidskraft på den måten. Det var mangel på både medfølelse og barmhjertighet som var med på å prege antikkens samfunn. Det er ikke alt i antikkens samfunn vi kan finne likheter ved i dagens samfunn. 


Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Antikkens_Hellas

Historie boken - Tidslinjer